“Jeg tror Sør-Afrika så ned på Japan for fire år siden, men i dag visste de at de måtte være på sitt beste, og det er et enormt kompliment til Japan,” sa Shigeki Takagi, en ansatt i Tokyo som nettopp hadde vært vitne til hans country spiller i en VM-kvartfinale for første gang. “Vi har slått Irland og Skottland, og nå tror jeg vi kommer veldig nær nivået på lagene på den nordlige halvkule.Hvem vet hva som kan skje om fire år? “Japans aldri-si-dø-ånd trenger pleie etter VM i rugby | Andy Bull Les mer

Susumu Shiratori tørket tårene etter siste fløyte. “Jeg er overveldet av følelser,” sa Shiratori, som hadde reist fra sitt hjem i Shizuoka prefektur, scene for Japans første opprør av turneringen, mot Irland i bassengetappen. “Vi har kanskje tapt for Sør-Afrika, men vi har flyttet til et annet nivå. Å slå Irland og Skottland var en ting – nå vil vi gjøre det samme mot England og Wales. ”

Shiratori innrømmet at han bare nylig hadde interessert seg for rugby, men han var ikke alene. “Alle er en fan nå,” sa han. «Det er en så flott sport. Måten spillerne slår hverandre hardt, men viser deretter sportslig til slutt.Og det samme gjelder de tilreisende supporterne – de har vært så vennlige. Det har vært en ære å se rugby med dem. ”

Hjemmekontingenten blant publikum på mer enn 48 000 mennesker spenner over alle generasjoner – det var middelaldrende par, grupper av tenåringer og foreldre som holder barn som kanskje bare har vært gammel nok til å huske kvelden da Japans ekstraordinære løp kom til en edel slutt. Det var like mange kvinner som menn.

Sammen forbedret de seg selv i forrige helgs gjengivelse av Kimigayo.TV-seertallene har økt med hver av Japans kamper, og det ser ut til at decibel teller for vertsnasjonens nasjonalsang.

Det er for tidlig å snakke overbevisende om arven før semifinalen har blitt spilt, men på bevis søndag kveld vil Japans engasjement for rugby vare lenge etter finalen 2. november.

“Vi er så stolte av dem for å komme så langt,” Saho Kitawaki, en senior manager for et firma i Tokyo, sa kaptein Michael Leitch og hans team. “Japans seier over Sør-Afrika for fire år siden var stor for rugby, men ingen trodde det skulle bli så stort.De kan ha tapt i kveld, men de har skrevet historie. ”

Takafumi Tamura, som har fulgt rugby i et kvart århundre, sa:“ Dette er mye mer enn vi forventet, så jeg er ikke trist i det hele tatt, selv om vi tapte. Dette var nok et skritt fremover, og nå kan jeg ikke vente på verdensmesterskapet i Frankrike. ”Sammenbruddet: registrer deg og få vår ukentlige rugbyunion-e-post. viste igjen hvorfor Sør-Afrika-treneren, Rassie Erasmus, følte seg beveget på slutten av pressekonferansen for å hylle dem og deres team. Noen hadde sunget den sørafrikanske nasjonalsangen, hjulpet av tekster trykt i katakana-fonetisk manus.Og til slutt klappet de seierherrene utenfor banen og innledet samtaler med reisende supportere.

Japans status som hvert nøytrales andrelag var tydelig på gatene rundt stadion, der fans i Irland og Frankrike skjorter. sportet midlertidige Hinomaru-tatoveringer og hachimaki-bandanas. De bar kanji-tegnene for tokon (kampånd); hissho (seier); og kamikaze (guddommelig vind).Ikke alle var den rette veien opp, men ingen av de lokale fansen virket plaget i det minste. Sør-Afrika for å møte Wales i semifinalen etter å ha slipt Japan Les mer

På kvelden før kvartalet -finale Yomiuri Shimbun – et konservativt bredt ark som ikke er gitt til redaksjonell om rugby – sa at Japan hadde bevist at de har muligheten til å slå lag 1-lag, og som Erasmus bekreftet, kan gi de beste sidene i verden ekte grunn til bekymring.

“Japans prestasjon er å trekke oppmerksomhet som en enestående prestasjon som endrer rangeringen av rugbylag i verden, der de fra Europa og den sørlige halvkule er rangert høyt,” sa avisen.

Og det var lite du kunne avvise som hyperbole i Bill Beaumonts kommentarer før kampen. “Japan 2019 er allerede en av de største verdensmesterskapene i rugby, preget av den utrolige varmen og støtten fra den japanske offentligheten,” sa verdensrugbyformannen. “Disse tallene gjenspeiler sportens kraft til å forene en nasjon, Japans oppvåkning av rugby og hvordan heroics of the Brave Blossoms har fanget hjerter og sinn rundt hele verden.”